Spør en forsker: Er det farlig med mye amalgam i tennene?

Artikkel publisert på forskning.no 08.07.2019, av journalist Eivind Torgersen‍, illustrasjonsfoto: Szasz-Fabian Jozsef, Shutterstock/NTB scanpix

En forskning.no-leser i Trondheim har vokst opp i den tiden da amalgamfyllinger var tannlegens beste venn. Fortsatt har han mange av fyllingene intakt i munnen.

Amalgam er en legering av kvikksølv blandet med andre metaller. Det er kvikksølvet som sørger for at blandingen er myk lenge nok til at den kan formes og fylle hullet før den stivner og blir en del av tanna di.

Det er nå ti år siden det ble forbudt å tette huller i tennene med amalgam som del av et generelt forbud mot bruk og import av det giftige kvikksølvet.

– Går det an å måle eventuelt nivå av kvikksølv i blodet eller kroppen? spør leseren og lurer på om han bør be fastlegen om å ta en slik prøve.

Det er definitivt mulig å måle kvikksølvinnhold både i blod og urin, men det er ikke sikkert han blir så mye klokere av det.

‍

– Han må gjerne gå å ta en blodprøve, men han får svært lite ut av den, sier professor Morten Rykke ved Universitetet i Oslo.

– En slik prøve sier egentlig ingenting om amalgamfyllingene, sier tannlegeprofessoren til forskning.no.

Kvikksølv i maten

Har du mye kvikksølv i blodet skyldes det vel så gjerne maten du spiser. Det er særlig fisk og sjømat som inneholder kvikksølv, og det blir mer av det jo høyere opp i næringskjeden fisken befinner seg.

Det er derfor Folkehelseinstituttet anbefaler gravide og ammende ikke å spise gjedde, abbor over 25 centimeter, ørret eller røye over én kilo, blåkveite over tre kilo, fersk tunfisk, hai, skater og andre «eksotiske» fiskeslag, som de kaller det.

– Tar du en blodprøve, får du bare vite hva du har fått i deg av kvikksølv fra alle andre kilder, sier Rykke.

Hvis du likevel bekymrer deg…

En rapport fra Folkehelseinstituttet i 2016 fant få direkte konsekvenser for helsa når forskere sammenlignet amalgam med de moderne plastfyllingene. Riktig nok var kvikksølvnivået i urinen litt høyere i amalgamgruppen.

Likevel er det flere enn vår leser i Trondheim som tenker med bekymring på de gamle syndene i munnhulen. Og som kanskje til og med vurderer om de skal fjerne dem.

– Hvis du ikke har noen helseplager som du kobler til amalgamfyllinger, så er det klokt å la dem sitte der de sitter, sier forsker Lars Björkman ved Uni Research i Bergen.

Han er leder for Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. De følger med på hva som blir rapportert inn av bivirkninger i tannbehandlingen.

– Men så finnes det en del som har helseplager og som bekymrer seg og funderer på hva årsaken kan være, sier Björkman.

Noen av disse har fjernet amalgamfyllingene sine mens forskerne fulgte med.

– Pasientene som fikk skiftet ut amalgamfyllingene sine, hadde lavere intensitet av generelle helseplager etter utskiftingen enn de som ikke fjernet fyllingene sine, sier Björkman til forskning.no.

Han synes funnet er interessant og viktig, men understreker at det ikke betyr at alle burde løpe til tannlegen og bestille boring. Studien omfattet bare 40 personer, og alle hadde allerede en oppfatning om at amalgam var årsaken til plagene de opplevde.

En slik studie er ikke mulig å «blinde» som det heter på fagspråket. Det innebærer at pasientene ikke vet om de blir behandlet eller bare får «lurebehandling». Det går jo ikke an å late som om tannfyllingene blir boret ut.

Må sjekkes grundig først

En studie må være «blindet» for at det skal gå an å si at det finnes en årsakssammenheng. Björkman og kollegaene er nå i gang med en mer omfattende studie, men også denne vil slite med den samme begrensningen.

Lars Björkman er forskningsleder for Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Uni Research Helse. (Foto: Uni Research)

– Vi må bare innse at det ikke går an å gjøre en studie som helt sikkert kan vise årsakene, sier han til forskning.no.

– Vi kan ikke med sikkerhet slå fast at kvikksølv er årsak til plagene. Men helseplagene ble mindre, og andre forskergrupper har funnet det samme.

Han mener at resultatene bør tas hensyn til hvis den nye og større studien viser det samme. Det å uroe seg over fremmedlegemene i i tennene kan i seg selv påvirke opplevelsen av helseplagene.

– Har man kvikksølv i munnen som man bekymrer seg for, så er jo det også negativt, sier Björkman.

Før pasienter eventuelt fjerner fyllingene, understreker han at de først må undersøkes grundig av både lege og tannlege.

– Det kan finnes mange årsaker til uforklarlige helseplager. Det kan være en sykdom som ikke er diagnostisert.

Han understreker at det er veldig viktig å sjekke dette før man går løs på tennene.

– En som bekymrer seg for amalgamfyllingene, bør utredes i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer. Både lege og tannlege må først se om det er mulig å finne årsaken, sier Björkman.

Fornøyd med forbud

Det er nå ti år siden amalgamforbudet trådte i kraft, men bruken gikk ned allerede før den tid.

– De fleste ville hellere ha en hvit plastfylling enn en svart plombe, sier Björkman.

– Amalgam var ikke et ideelt fyllingsmateriale, sier professor Morten Rykke uten spor av nostalgi.

Men heller ikke plastmaterialene som brukes i dag, er perfekte.

– Plastfyllinger kan også gi allergiske reaksjoner. Det er fordeler og ulemper ved alt, sier Rykke.

Også i Sverige er amalgam ute av tannlegenes verktøykasse, men i mange andre land fyller de fortsatt opp huller i tennene med kvikksølvblandinger. Før forbudet her hjemme var det store diskusjoner om hvor farlig det er.

– Men i dag er det ikke noe særlig diskusjon om bruk av amalgam i fagmiljøet, sier Rykke.

– I store befolkningsgrupper har ikke folk med mye amalgam mer helseplager, sier Björkman.

– Men kanskje finnes det en undergruppe som kunne ha glede av å skifte ut amalgamfyllinger. Problemet er at vi ikke har metoder for å finne ut hvem.

Ikke alt kvikksølv er like giftig

Kvikksølv, med symbolet Hg, er grunnstoff nummer 80 i det periodiske system. Det er det eneste metallet som er flytende i romtemperatur, og har derfor fascinert – og forgiftet – folk i uminnelige tider.

– Metallisk kvikksølv er ikke veldig giftig fordi det ikke tas opp i organismen, sier Rykke.

Selv om du skulle svelge et gammelt kvikksølvtermometer, vil ikke tarmen ta til seg nok av det til at det er spesielt farlig. Da er det annerledes med dampen fra oppvarmet kvikksølv.

– Kvikksølvdampen er svært giftig. 80 prosent av det du puster inn, går rett over i blodet, forteller Rykke.

Da kan et lite febertermometer være dødelig, ifølge Helsebiblioteket. Men bare hvis det er gammelt. Nyere modeller inneholder ikke det ene grammet med kvikksølv som kan ta livet at deg hvis det kommer i kontakt med varme.

Det meste av kvikksølvet du kan oppdage gjennom en blodprøve, får du i deg gjennom det du spiser. Ute i naturen kan kvikksølv danne forbindelser med andre stoffer, det blir såkalt metylkvikksølv, som er mye farligere å få i seg enn det rene kvikksølvet.

– Den metyliserte formen for kvikksølv er den du for eksempel får gjennom matvarer, først og fremst fisk, sier Rykke.

Metylkvikksølv kan, i store nok doser, påvirke utviklingen av hjernen, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider. Det er derfor myndighetene har de nevnte anbefalingene for gravide kvinner. En undersøkelse fra 2014 viste at 95 prosent av de som ble testet, lå godt under risikonivået som er satt for kvikksølv.

En lang og dødelig historie

Kvikksølv skal ha vært brukt for å ta livet av kinesiske keisere for snart 2000 år siden, og stoffet får også skylden for talløse av mindre målrettede dødsfall. Flere hundre japanere mistet for eksempel livet på 1950-tallet fordi de spiste sjømat fra områder der industrien pøste kvikksølv ut i havet.

Men kvikksølvpreparater har også vært brukt som legemidler helt siden oldtiden, ifølge Store norske leksikon. Historien om amalgamfyllinger i tennene skal strekke seg så langt tilbake som 600-tallets Kina.

Diskusjonen om amalgam er farlig eller ikke har også historiske røtter. Fra 1840 til 1855 raste den såkalte amalgamkrigen i det amerikanske tannlegemiljøet. Utgangspunktet var det vi i dag ville kalt en «billigkjede» som puttet inn dårlig amalgam på slurvete vis. Lave priser lokket pasientene bort fra etablerte tannleger. Dårlig håndverk ødela tusenvis av amerikanske munnhuler.

Tannlegene delte seg i to leirer – de som ville forby amalgam og de som fortsatte å bruke det, skrev tannlegehistoriker John Hyson i Journal of the California Dental Association i 2006.

Nye, bedre og mindre farlige blandinger sørget likevel for at amalgam ble tannlegens beste venn gjennom hele 1900-tallet. Men ikke uten kontroverser. Om det ble tryggere for pasientene, så kunne det være annerledes med tannlegene og særlig assistentene deres som håndterte kvikksølv daglig som en del av jobben.

Erstatning til kvikksølv-damene

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten konkluderer med at tannhelsepersonell ble eksponert for kvikksølv både på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Mest i det første av disse tiårene og særlig blant tannlegeassistentene som gjorde amalgamet klart før fylling.

En amalgamvariant, kalt kobberamalgam, måtte nemlig varmes opp før bruk, og den livsfarlige kvikksølvdampen fant veien ned i lungene. I 2013 ble de såkalte «kvikksølv-damene» tilkjent erstatning for skadene de pådro seg.

Det som eventuelt fordamper fra amalgamfyllingene i tennene dine, kan ikke sammenlignes med dosene tannlegeassistentene var utsatt for.

Det er derfor professor Morten Rykke konkluderer slik når vi vender tilbake til spørsmålet vi startet med.

– Velfungerende amalgamfyllinger kan stå.

Hvis du skulle velge å bore ut fyllingene, slipper det også ut litt kvikksølv.

– Man utsetter seg for en kvikksølvpåkjenning når man borer dem ut også. Men det som frigjøres ved utboring, er svært små mengder og uten betydning, sier Rykke til forskning.no.

‍